I begynnelsen av behandlingen er det nødvendig for pasienten å endre sin livsstil for å hindre og unngå faktorer som utløser sammentrekning av blodårer, slike som: eksponering for kulde, vasospastiske medisiner, visse prevensjonsmidler, stressende situasjoner. Pasientene bør dessuten unngå røyking og bruk av amfetamin, kodein og koffein. Tobakksrøyk er påvist å inneholde stoffer som ødelegger blodårer og fører til at de trekker seg sammen.
De fleste som lider av primært Raynauds fenomen, har ikke behov for medisiner og det er ikke mulig å gjennomføre årsaksrettet behandling, siden årsakene til sykdommen er ukjent.
Pasienter med sekundær Raynauds trenger behandling for den grunnleggende sykdommen, så de har behov for spesialisert terapi. I en del tilfeller er det nødvendig for pasienten å bytte jobb (ved vibrasjonssyndrom). Den enkleste måten å forbedre perifer mikrosirkulasjon og redusere anfallsstyrke er å varme hendene, f.eks. ved å holde de på et sted med høyere temperatur, som i armhulene. Det kan også hjelpe at man hever armene og så senker de voldsomt ned.
For pasienter som lider av Raynauds med et langvarig og tungt forløp og til tross for tidligere forebyggende tiltak, anbefaler man medisinsk behandling. Det er absolutt nødvendig å ta medisiner hvis det oppstår hudsår på fingrene. Dette er imidlertid forbundet med mulighet av at det oppstår uønskede virkninger som hodepine, svimmelhet, kvalme og lav blodtrykk.
Hvis medisiner ikke fører til noen forbedring, må man vurdere kirurgisk behandling.
Derfor legger man stadig større vekt på ikke-medisinsk behandling som benytter moderne metoder og teknikker og gir nye muligheter basert på en kompleks, individuell og holistisk praksis for diagnostikk og terapi.
Litteraturliste – Les